FANTASTISK tur til Fillipinene!!!

Da har jeg vært på en til av mine beste livets turer (De andre livets-turene mine var Japan tur i 2000 og Interrail i 2004)

Jeg og Robert har da på under to uker (med turen i Moktahan) tatt 9 forskjellige fly (rekord med samme person tror jeg:) og kjørt x- antall timer med taxi, minibuss, van osv....-LIKEVEL føltes det ikke så mange timer med reisng men OPPLEVING! Vi har truffet så mange flotte, interessante, Åndsfylte og GODE mennesker på vår vei, blitt så godt tatt vare på av våre Fillipinske venner og nytt ferien og inntrykkene i lange drag. Reisefølget var upåklagelig- Ikke en negativ tone eller uenighet mellom oss, (før jeg var supertrøtt og glapp litt på flyplassen til noen vakter i Manilla;) ....vi har ledd, bedt og hatt det supert hele tiden! Brun, fin og glad er jeg tilbake igjen, med en helt ny giv og positivitet over året som har vært og pakking, reising og ALT!

Vi reiste først til Manilla og traff mine venner David og Gay Ann (jente) som begge var på Slingshot (ledertreningskurs med UIO i Norge-Sverige sommeren 2006) Vi fikk sett Manilla, besøkt norske misjonærer som har startet misjonsskole der (fra Levende ord i Bergen++) vært på et knøtt lite tivoli, shoppingsentere, på KNALL møte i en kjent og stor menighet, gått baywalken (ca 2 km lang strandgate med kul belysning, kunst, palmer og bølgene som slår inn!

Så dro vi Til Tacloban der teamet til David møtte oss med en gammel slitt van. Kjekt å se at pga penger min søster har gitt tidligere så har de en bil å komme seg mellom byene med, og som også vi nå fikk høste velsignelse av!!! 4 timer med kjøring, bildetaking og skryt over hvor vakker Fillipinene er går fort, og St. Bernard er neste stopp. Her lesser vi av bagasjen på den eneste resorten på stedet, og skynder oss på ungdoms- Jam der Robert holder vitnesbyrd, alle danser og det er kulturell aften! Jeg elsker St. Bernard og Fillipinene- må bare si det en gang til!!! Lørdag ble jeg med til stedet der alle evakuerte etter jorskjelvet har fått telt, rønner, eller "plass å bo" på barnemøte. Der kom barna løpende bilen i møte med tomme kopper og krus. De visste de skulle få saft å drikke og undervisning om Guds kjærlighet. Her var barn med hullete klær og store smil om munnen! Jeg lærte bort "Whose the king of the jungle" og "Walking in the light", og det ble fortalt en bibelfortelling. Ungene lærer utenat et bibelvers hver gang, og får komme frem og si det høyt for alle de andre om de husker de fra forrige gang! Etter barnmøtet bygde vi hus for alle som er igjen etter jordskjelvet og for de evakuerte. Dt er PLAN sitt prosjekt, og vi hjalp de ansatte arbeiderne der. David og teamet han hjelper til gratis HVER lørdag fra tidlig morgen og en økt også etter lunch- IMPONERENDE! Hver dag i ukedagene kommer de og har andakt og fellesskap med arbeiderne som er ansatt til å bygge. Det må gjøre inntrykk når et team på så ressurssterke ungdommer kommer og ghjelper gratis hver lørdag....

Etterpå spanderte jeg og Robert middag på hele teamet til David, og vi hadde en fin kveld med humor, lovsang og forbønn for hverandre!

Søndagen hadde jeg prekenen over et dramastykke jeg og Robert øvde inn ca 2 på natta før....det ble veldig bra! Etterpå spiste vi sammen med pastoren og kona, og dro en time ifra St. Bernard- nærmere flyplassen vi skulle reise fra neste dag. Der vi parkerte bilen kom en ung mann med en smal båt og hentet oss- nå skulle vi få dra på øyhopping for et døgn!!! Alltid spennende å kjenne en impulsiv og gjestfri Fillipiner;) Så da fikk vi ønsket vårt ønske om sol, sand og klar sjø oppfylt også- Gud er god! Vi fikk omvisning både til vanns og fots, pastorparet var kjempe NYDELIGE folk. Kokosnøtter og frukt, fersk fisk tidlig om mrg, sove under en giga- klar stjernehimmel, bade i morild etter midnatt, våkne av fiskere som lyser oss i trynet halv fem om mrg, alle prater greit engelsk, godt selskap, mye latter, Fantastisk natur, kaldt nok vann til å kjøle ned- varmt nok til å ikke bli kald- PERFEKT øy tur!!! Føltes som lenger opphold enn mindre enn et døgn, men når man sovner sent (holder hele øya oppe med latteren sin....uff, dårlig samvittighet dagen etter) og våkner med eller før sola....da får man opplevd mye!

Takk Jesus for alle mennesker du lar meg møte på min vei! Takk for opplevelser, humor, reisefølge og for en trygg og god reise! Fillipinene kan anbefales på det varmeste! Bilder kommer når internett tillater det...(prøvd en uke...., så her må ok en gutt til...)